Værstasjoner

Værstasjoner måler også temperatur, fuktighet, lufttrykk, vind og liknende, og gir en detaljert skjønnsmessig vurdering av vær-, sikt- og skyforhold.

Meteorologi baserer seg på fysiske lover og prosesser i atmosfæren vår. Vi forbinder meteorologi mest med været som foregår i den nederste delen av atmosfæren, det vil si opp til cirka 10 000 meter over bakken. Det foregår også andre prosesser i luften som hører til andre fagfelt, som fysikk og kjemi. Noen av disse prosessene skjer høyere oppe i atmosfæren, opp til rundt 100 kilometer over bakken.

Vi får informasjon om været gjennom kontinuerlige observasjoner over hele Jorden. Det er tusenvis av målestasjoner på jordoverflaten som sender ut data flere ganger i døgnet. I tillegg kommer målinger fra radar, værballonger, fly og satellitter. Alle observasjonene legges inn i superdatamaskiner og kommer ut som matematiske modeller. En meteorolog bruker modellene til å varsle været de kommende dagene.

Moderne værvarsling er en fin kombinasjon av observasjoner og modellberegninger samt litt erfaring.

Mennesket har til alle tider forsøkt å forklare værfenomen, men det var først når kommunikasjonsteknologi gjorde det mulig å utveksle værobservasjoner at faget ble mer vitenskapelig. Allerede tidlig på 1900-tallet ble mange av metodene for å varsle været utviklet, men det var først når datateknologien kom for fullt at det ble nok regnekraft til å gjøre avanserte simuleringer av været.