Sikker padling

Sikker kanopadling innebærer at padlere besitter nødvendig kompetanse og ferdigheter for å mestre ulike situasjoner i kano, samt å bistå andre padlere dersom utforutsette hendelser inntreffer.

Skrevet av: John Petter Bøe for Norges Padleforbund
Kilde: Norges Padleforbund


Norges padleforbund (NPF) har i samarbeid med Norges Idrettshøgskole (NIH) og Høgskolen i Telemark (HiT) utviklet en kursstige for kano, for å fremme gode padleopplevelser og sikker padling i kano. Tradisjonelt har kano blitt brukt både på innsjøer, vann og elv. Det er derfor et behov at sikkerhetstiltakene i kano favner over alle disse feltene.

Nedenfor presenteres momenter og problemstillinger rettet mot sikkerhet i kano. Fremstillingen er ikke ment som en gjennomgang av absolutte retningslinjer, men som innspill knyttet til praktisk læring av sikkerhet i kano. Momentene og problemstillingene danner grunnlaget for det sikkerhetsmessige innholdet i kursstigen for kano. NPF anbefaler derfor kurs og utdanning som kvalifiserer deltakere til våttkort. 

Sikkerhetsmomenter for kanopadling på innsjøer og vann
Sikkerhet er nært knyttet til risikomomenter. Aktuelle momenter under padling på innsjøer og vann kan være:
 

  • Vind
  • Bølger
  • Hvor eksponert det er (både i forhold til åpne strekninger, og i forhold til ilandstigninger)
  • Temperatur i vann og luft


Vurdering av vanskelighetsgrad vil avhenge av forholdene der og da, selv om det selvsagt også er områder som er mer utsatt enn andre. For deg som padler er det viktig å legge merke til dette ved navigering:
 

  • Padles det i et område som er utsatt for vind? (Legg merke til vindretning, og vurder mulighet for ly fra land og øyer.)
  • Padles det i et område som vil være utsatt for bølger? (Legg merke til hvor lang strekning vinden har til å bygge bølger.)
  • Padles det i et område med vanskelige ilandstigninger? (Høye bølger og bratt fjell er her en dårlig kombinasjon.)
  • Hvordan er temperaturen? (I kald vind og luft forbrukes mer energi, og ved nedkjøling kan vurderingsevnen svekkes.)


Sikkerhetsmomenter for kano på elv

Generelt er sikkerhet knyttet til å ha tilstrekkelige marginer mellom yteevne og krav til situasjoner i elva. Sikker elvepadling i kano handler om erfaring, ferdigheter, utstyr og gjennomføring av forebyggende tiltak. Gjennom erfaring kan situasjoner bedømmes konstruktivt og løsningsorientert, og muliggjøre at nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes. Ferdigheter og utstyr er bestemmende for hvilke sikkerhetstiltak som teknisk sett kan gjennomføres. Forebyggende sikkerhetstiltak kan være med å avgjøre om uforutsette hendelser får konsekvenser. Aktuelle sikkerhetsmomenter på elv kan være:
 

  • Har hver enkelt padler tilstrekkelige kompetanse og ferdigheter for å padle i strømmende vann eller stryk?
  • Er gruppas størrelse hensiktsmessig i forhold til å iverksette sikkerhetstiltak dersom uforutsette hendelser oppstår?
  • Har alle i gruppa med seg nødvendig sikkerhetsutstyr?
  • Har alle i gruppa på seg hjelm og redningsvest under padling i elv?
  • Er gruppa organisert på en måte som ivaretar sikkerheten til hvert enkelt medlem i gruppa og gruppa som helhet?


sikkerhet1.jpg

Risikomomenter under padling på vann og innsjøer

God vurderingsevne i forhold til risikomomenter på vann og innsjøer er knyttet til erfaring. Nedenfor gjennomgås ulike momenter som kan utgjøre en risiko under padling i kano på vann eller innsjøer. Ved å forholde seg bevisst til momentene nedenfor, kan risikoen ved kanopadling reduseres:
 

  • Nedkjøling (hypotermi). Kulde svekker padlerens styrke og evne til å bedømme situasjoner fornuftig.. Bekledning tilpasset temperaturen i vannet er essensielt for å forebygge hypotermi. Hvis en person er blitt nedkjølt bør vedkommende få på seg mer klær, aktiviseres eller tilføres varme fra bål, kroppskontakt eller andre varmekilder.
  • Vind påfører padlingen risiko på flere områder: over tid bygger vind bølger, vinden gjør det kaldere (chill-faktor), samt at vinden gjør det vanskelig å padle i noen retninger.
  • Bølger kan være utfordrene å takle i kano, også for erfarne padlere. Gode tekniske ferdigheter er viktig her.
  • Annen trafikk. Kanopadlere er lite synlige for annen trafikk på vann eller innsjøer. Derfor er det viktig å ha farger på utstyr/ bekledning som kan gjøre en mest mulig synlig, eller man kan prøve å unngå kryssende trafikk.
  • Sikt. I tåke og mørke stilles andre krav både til navigering og sikkerhet i kano. I kombinasjon med punktet over økes risikoen ytterligere. I mørke skal også kanoer ha rundtlysende hvit lanterne.


Risikomomenter på elv

I fremstillingen nedenfor er fokuset i hvilken grad ulike momenter i elva innebærer risiko. Oversikt og eventuekt synfaring er essensielt for å vurdere risikomomenter, og hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige. I vurdering av formasjoner i elva er løsningsfokus det helt sentrale perspektivet. Risikomomenter på elv: 
 

  • Nedkjøling (hypotermi) er også et vesentlig risikomoment ved elvepadling. Bekledning tilpasset vanntemperaturen i elva er essensielt for å forebygge hypotermi. Eksempler på relevant bekledning kan være våtdrakt, ullundertøy, tørrtopp, våtsko, neoprenhansker og neoprenhette.
  • Vannføring (vannpress) bør vurderes før hver padletur. Høy vannføring og vannpress er ikke nødvendigvis et faremoment. Flere av elvene i Norge er avhengig av flom for å kunne padles. Imidlertid kan for høy vannføring skape formasjoner som kan utgjøre en risiko. Det er derfor viktig å ha kjennskap til gode vannstander for aktuelle elver som padles, samt innhente informasjon om vannstand fra vannmåler før padleturen.
  • Underspylinger skapes når vannet i elva strømmer inn under stein eller fjell med overheng. I de tilfellene der svømmere kan bli sittende fast under vann, utgjør underspylte steiner og fjell et risikomoment.
  • Blokkeringer er en fellesbetegnelse for hindringer i elva. Den mest vanlige formen for blokkeringer er steinblokker. Blokkeringer utgjør nødvendigvis ikke en sikkerhetsrisiko – det ligger mye padleglede i å padle “naturslalåm” mellom steinblokker i elva. I tillegg til steinblokker kan blokkeringer være trær, wire, stolper/ pæler og brukar. Momentene utgjør en risiko i de tilfellene det er fare for at kanoen eller svømmer kan kile seg fast, at blokkeringen er underspylt, eller at enten svømmer eller båten kan bli presset mot blokkeringen.
  • Valser oppstår når vann faller over en hindring og det skapes tilbakeskyll i bunnen av vannfallet. Valser er kun farlige i de tilfellene de har nok kraft til å holde en svømmer. Farlige valser karakteriseres ofte ved at de har kraftige tilbakeskyll eller at strømmen trekker svømmeren mot midten av valsa  Gjennom erfaring lærer man seg å skille mellom farlige og ufarlige valser. Padlere som ikke har denne erfaringen bør styre unna kraftige valser.
  • Kraftverk og demninger skaper ofte faremomenter i elva. Uavhengig av høyde skaper demninger rette valser som ofte ikke har noen utgang. Den eneste måten å svømme ut av slike valser, er å svømme under tilbakeskyllet. Inntak av vann til turbinene utgjør et annet faremoment tilknyttet kraftverk. Man bør derfor utvise stor forsiktighet i forhold til demninger, vanninntak og kraftverk.


Gradering av elv

Vanskelighetsgraden på partier i en elv eller enkelte stryk, bedømmes ofte ut ifra en gradering fra I til VI. Ut ifra at kursstigen for kano retter seg mot padling på innsjøer og vann, samt i elv opp til grad II-III, gjengis kun definisjonene på gradering fra I-III (Kilde: American Whitewater (AWA):
 

  • “Class I: Easy. Fast moving water with riffles and small waves. Few obstructions, all obvious and easily missed with little training. Risk to swimmers is slight; self-rescue is easy.” AWA
  • “Class II: Novice. Straightforward rapids with wide, clear channels which are evident without scouting. Occasional manoeuvring may be required, but rocks and medium sized waves are easily missed by trained paddlers. Swimmers are seldom injured and group assistance, while helpful, is seldom needed.” AWA
  • “Class III: Intermediate. Rapids with moderate, irregular waves which may be difficult to avoid and which can swamp an open canoe. Complex maneuvers in fast current and good boat control in tight passages or around ledges are often required; large waves or strainers may be present but are easily avoided. Strong eddies and powerful current effects can be found, particularly on large-volume rivers. Scouting is advisable for inexperienced parties. Injuries while swimming are rare; self-rescue is usually easy but group assistance may be required to avoid long swims.” AWA


Sikkerhetsutstyr på vann og innsjøer i kano

Riktig utstyr er viktig for sikkerheten, men kan også skape en falsk følelse av sikkerhet dersom paderen ikke har nødvendige ferdigheter for å bruke det. Aktuelle momenter knyttet til utstyr i forhold til sikkerhet i kano på vann og innsjøer:
 

  • Redningsvest. Det finnes spesielle vester for padling, og det er viktig at du finner en som passer deg, både når det gjelder form og vekt.
  • Line til tauing. Lina må være så lang at du ikke kommer nær kanoen du tauer. Lengde på minimum 15 meter kan være en hensiktsmessig lengde. Lina må ha en utløsermekanisme, slik at du enkelt kan frigjøre deg hvis det skulle bli nødvendig. Det er også greit med ei line som flyter og som ses godt.
  • Førstehjelpsutstyr. Med dette ustyret skal du kunne behandle skader som oppstår under padlingen. Du bør ha med plaster, renseserviett, fyrstikker, nål, sportstape, solkrem, saks, bandasje, enkeltmannspakke, trekanttørkle og gasbind. Førstehjelpsutstyret må pakkes i en vanntett pose.


Det kan selvfølgelig skje ting med kanoen og utstyret også, og da kan det være greit å ha: sølvtape (kan brukes til mye…), nål og tråd, multiverktøy (skrutrekker, kniv, tang og stjernetrekker) og tau (tau kan brukes til mye – alt fra førstehjelp til tørkesnor).


Annet sikkerhetsutstyr:

  • Reserveåre
  • Lykt
  • Kart/ kompass


Sikkerhetsutstyr i elv

Utstyr er med på å bestemme hvilke sikkerhetstiltak som teknisk sett kan gjennomføres ved padling i elv. Uavhengig av vanskelighetsgrad på elva som skal padles, bør følgende sikkerhetsutstyr benyttes:
 

  • Hjelm som er konstruert for elvepadling. Hjelmen bør sitte godt på hodet, være godt polstret på innsiden og beskytte vitale deler av hodet. Med vitale deler av hodet menes tinning, øre-regionen, pannen og bakhodet.
  • Redningsvest om er godkjent for elvepadling, som gjør at den har nødvendig oppdrift for å svømme i strømmende vann eller stryk. Vesten beskytter også kroppen mot slag og støt i elva.
  • Kasteline for å kunne redde svømmere fra land. Lina må minimum være 15 meter lang, og kan med fordel være på 18 eller 20 meter.
  • Taueline for å kunne taue svømmere og utstyr til land kan være hensiktsmessig.
  • Førstehjelpsutstyr for å kunne behandle eventuelle skader under padling i elv.
  • I elver som har momenter der det er risko knyttet til fastkiling,  er sikkerhetsutstyr som muliggjør oppsett av drag nødvendig, som for eksempel karabinkroker, slynger og trinser. 


Det er essensielt at den enkelte elvepadler er kompetent til å bruke sikkerhetsutstyret, for å ivareta egen og andres sikkerhet. Ved siden av sikkerhetsutstyr er følgende utstyr nødvendig:
 

  • Kano som er tilpasset padlerens størrelse og ferdigheter, i tillegg til å være tilpasset elva som skal padles.
  • Åra bør ha en lengde og utforming som er tilpasset padleren. Hvis noen i gruppa mister åra kan det være en fordel å ha med reserveåre.
  • Bekledning som motvirker nedkjøling (hypotermi) ved padling og eventuell svømming.


Redningsteknikker på vann eller innsjøer

Kanopadlere må ha kjennskap til grunnleggende redningsteknikker. Redningsteknikkene på vann eller innsjøer kan deles opp i to hovedteknikker: egenreding og kameratredning.
 

  • Egenredning: Denne redningsformen brukes når du er alene, eller vil klare deg alene. Å svømme til land med utstyret er et eksempel. Entring av kano fra vannet kan være et annet eksempel på egenredning. Dersom kanoen har flyteelementer eller trekk, kan kanorulle være aktuelt.
  • Kameratredning: Denne redningsformen brukes når minst to kanoer padler sammen. Padlerne bruker hverandres båter til hjelp og stabilisering. På denne måten kan de som har gått rundt komme fort og sikkert opp i kanoen igjen.


Ved begge typer redning er det viktig at padlerne passer på åre og båt, slik at dette ikke blir tatt av bølger/vind.

Redningsteknikker i elv

Padling med kano i elv fremmer kjennskap til grunnleggende redningsteknikker i elv. Padlere i gruppa må kunne bidra i en eventuell redningsaksjon, samt at minst en av padlerne i gruppa må kunne lede en eventuell redningsaksjon. Redningsteknikker i elv kan deles inn i egenredning, redning fra båt og redning fra land:

Egenredning: Elvepadling forutsetter at man er i stand til å svømme i elv. Så langt det går er det viktig å ha kontroll over eget utstyr under svømming.

Redning fra båt: Under padling i elv er det sentralt at det til enhver tid er padlere som kan bistå med å redde svømmere og utstyr. Både under redning av svømmer (bevisst og bevisstløs) og utstyr er dette sentralt.

Redning fra land: Elvepadlere må ha grunnleggende ferdigheter knyttet til bruk av kasteline. Sentralt her er redning av svømmer med kasteline. I tillegg kan redningsmetoder ved fastkiling være aktuelt. Et eksempel her er bruk av Z-drag.

Førstehjelp

Kanopadlere må ha grunnleggende kjennskap til førstehjelp. Herunder regnes:
 

  • Førstehjelp ved drukning (HLR – Hjerte-lunge-redning)
  • Førstehjelp ved nedkjøling (hypotermi) 
  • Førstehjelp ved vanlige skader (gnagsår, kutt, hjernerystelse, forstyving osv)


Skrevet av: John Petter Bøe for Norges Padleforbund

11d9bf100f93967fe8c.jpg