Klær til tur- og havpadling

Det er mye å si om klær til tur og havpadling. Det er vanskelig å kle seg riktig og klær er noe padlere aldri blir ferdige med å diskutere. I det følgende vil vi forsøke å si noe generelt om hvilke forhold man bør tenke på når man kler seg for en padletur, enten det…

Av: Anders Thygesen og Jan H. Hansen, TKH Kilde: Norges Padleforbund

Det er alltid vinter i Norge – i sjøen! Vannet representerer en fare året rundt, og det er viktig å kle seg riktig med dette i bakhodet. Som havpadler har man en vanskelige oppgave, det å kle seg for store ytterpunkter, nemlig på den ene side stor fysisk aktivitet i ett til tider varmt miljø, og på den andre siden være forberedt på å svømme rundt i iskaldt vann.Tidlig på våren kan man i nærheten av kajakklubbene i indre Oslofjord se folk padle alene, langt fra land og kun iført superundertøy og en T-skjorte. Temperaturen i luften kan være 15-20 grader og det kan være liten eller ingen vind. Sånn sett kan klesvalget føles  passende, dvs lett, ledig og passe varmt i forhold til lufttemperaturen. Rett under padleren kan imidlertid vannet være 5-10 grader varmt. I vann vil en bar kropp teoretisk sett  avkjøles 25 ganger raskere enn i luft ved samme temperatur. Skulle padleren være uheldig å gå rundt og havne i sjøen, så vil han etter 5-10 minutter i den kalde sjøen raskt nedkjøles.  Klesvalget blir alltid ett kompromiss. En isolert overlevelsesdrakt (som er det optimale valg for å ligge i sjøen) er alt for varm å padle i med mindre man driver fotografering eller fiske fra kajakk på f.eks Svalbard.Det som er viktig, er at man ikke kler seg etter kalenderen, men vurderer alle forhold før man padler ut: Vind, lufttemperatur, vanntemperatur, og hvilke endringer i vind- og temperaturforhold man kan vente seg på turen. 

Kroppen

Det er forskjellige måter å kle seg på til en padletur. Nedenfor beskrives noen vanlige måter  og fordelene og ulemper med de enkelte plagg.

Våtdrakt  

Neopren er ett veldig godt isolerende materiale som benyttes i såkalte våddrakter innen padling, dykking og seilbrett. Det isolerer bedre enn noe annet når det er vått. Isoleringsevnen avhenger av hvor tykt stoffet er. De fleste neopren klær til padling er 3mm tykke, noe som er et fornuftig kompromiss med hensyn på bevegelighet og isolasjonsevne. Det er viktig at neopren-klær er helt tettsittende. Er de ikke det, blir isoleringsevnen dårlig. Prinsippet er at om vann trenger inn, så skal bare en tynn vannfilm varmes opp og bli liggende mellom neoprenen og huden. Denne vannfilmen skal helst ikke skiftes ut med nytt kaldt vann.

Hele våtdrakter  i neopren (dvs neopren jakke + LongJohn) er lite i bruk til padling på grunn av for dårlig bevegelighet i jakken og manglende mulighet for utlufting. Til kamerat-og egenredning kan dette imidlertid være et godt alternativ til tørrdrakt.

LongJohn er en slags tettsittende snekkerbukse i neopren, og  er mye brukt til havpadling. Ofte er det LongJohn som menes når man snakker om våtdrakt innenfor havpadlemiljøene. LongJohn er en bukse som dekker det meste av overkroppen, unntatt hals og armer. Når du ligger med hals og hode over vann, er det viktigste isolert. Når du padler har du gode muligheter for utlufting fra armer og overkropp. De fleste LongJohns har glidelås i fronten. De som har glidelås i ryggen er laget for brettseiling/vannski og er vanskeligere å regulere. Sistnevnte er gjerne trangere rundt hals og armhuler og kan føles mer ubehagelig å ha på. LongJohn bør brukes i kombinasjon med en undertrøye i for eksempel ull og en vind-og vannavstøtende jakke, gjerne pustende regnjake, avhengig av temperaturen.

Tørrdrakt

er en sikkerhetsinvestering når konsekvensen av å gå rundt er stor og det gjelder å beholde kropps-varmen. Drakten består av ett vanntett ”skall” som man må ha klær under for å oppnå isolerende effekt.Tørrdrakt brukes mye til havpadling i andre land, men i Norge er de ikke like utbredt som LongJohn. Dette skyldes kanskje tradisjon og et mer nøktern forhold til padleutstyr, samt det faktum at en tørrdrakt lett blir for varm og klam innvendig. Det finnes flere tørrdrakter som ifølge produsenten ”puster”. Har du anledning så prøv både en pustende og en ikke pustende tørrdrakt før du eventuelt går til innkjøp av en. De pustende tørrdraktene er som regel dobbelt så dyre (6000-10 000 kr) som ikke-pustende (3000-6000 kr) men du blir likevel noe klam i dem.Tørrdrakten brukes av mange som ett supplement til andre klær. Drakten kan brukes til å leke med, trene redningsøvelser eller kajakksurfing og du kan ta drakten med på lengre turer og bruke den ved kryssing av utsatte havstrekk eller hvis været skulle bli dårlig og konsekvensen av å gå rundt vital.

Det finnes både hele og todelte tørrdrakter. Den hele har en vanntett glidelåslukking i front eller over skulder-nakke. Den todelte består av en jakke og en bukse som kan benyttes separat, og kobles sammen med en rullemansjett i livet. Sammenkoblet kan det, etter mye bading og plasking i sjøen lekke inn et par dråper med vann, men dette har ingen stor praktisk betydning. Drakter med rullemansjet sammenkobling selges bare av et par produsenter.Noen padlebutikker selger såkalte to-delte ”tørrdrakter” som består av jakke og bukse med en høy trang neopren-mansjett i livet på både jakke og bukse. Disse skal ikke rulles sammen men bare ligge over hverandre under press. Dette prinsippet fungerer bra til padling, men under bading i sjøen vil det lekke inn mer vann enn den todelte med rullemansjetter.

Vanntett selebukse

En del spruttrekk lekker inn vann etter en tids bruk. Oftest skjer dette ved de lavest-liggende sømmene som mellom korsrygg og cockpit. En vanlig regnbukse kan i noen kajakker bli for lav til å beskytte mot denne lekkasjen, noe som medfører at vannet renner ned langs ryggen og gjør både truser og korsrygg våt og kald. Et godt alternativ til å holde seg tørr er da selebukser i et vanntett, og eventuelt pustende materiale. Kajakkbutikkene selger spesielle utgaver laget til padling. Man kan også benytte gammeldags oljehyre eller de vanntette selebuksene som benyttes til telemarkskjøring og klatring. Velger man å bruke en vadebukse for fisking eller en “padle-bib” med påsydde  støvler eller  fotmansjetter som ikke kan åpnes, så må man være klar over farene man utsetter seg for om man går rundt. Blir buksene fylt med vann blir man tung og det kan bli vanskelig å komme seg opp av vannet igjen og få tømt buksene for vann.Mange vil hevde at selebukser er best egnet til sen høst, vinter og vår-padling, da de fort blir varme å ha på seg sommerstid.

Padlejakke 

Kajakkbutikkene selger et utvalg av padlejakker laget for ulike årstider og til ulike formål. Noen har tettsittende mansjetter ved håndleddene for å hindre at man skuffer inn vann når man padler i bølger, mens andre har justerbare åpninger. Elvepadlejakker har tettsittende mansjetter rundt hals for å hindre vanninntrengning ved utførelse av eskimorulle. Dette er lite hensigtsmessig til havpadling, der behovet for utlufting i halsen som regel er stort. En del padlejakker har dobbelt skjørt i livet, slik at spruttrekket blir liggende midt mellom to lag og blir derved ekstra tett.  Har man en altfor spesialisert padlejakke vil man gjerne ha behov for en ekstra jakke når man kommer på land. Det blir derfor ofte en smakssak og et spørsmål om økonomi hvor mange jakker en ønsker å ha med på tur. Padlejakker til havpadling bør imidlertid ha hette og ha en lett synlig farge.

Det enkle klesvalg er i de fleste tilfeller vel så bra

De fleste har klær liggende hjemme i klesskapet som er utmerket egnet til allsidig padling året rundt. For en vanlig padletur vil som regel ullundertøy og ullsokker være tilstrekkelig. Dette er klær som isolerer godt selv om de blir våte. Er det kaldt tar man på en ekstra tynn ulltrøye.Utenpå dette kan man benytte en tynn bukse og en anorakk/jakke, som begge bør være  vindtette og relativt vannavstøtende. Faller man i vannet blir undertøyet vått. Vannet blir imidlertid varmet opp av kroppsvarmen, og yterklærne forhindrer det oppvarmede vannet i å bli utskiftet for raskt. (Det er dette prinsippet som våtdrakter i neopren bygger på). I mye sjøsprøyt eller regnvær fungerer vanlig regnklær godt nok, selv om man må regne med å få noe vann inn ved håndleddene, noe som kan være ubehagelig i den kalde årstid.

Hodet

Hodet er den del av kroppen som det er viktigst å holde varm. Merk deg følgende:Ved +10 grader celsius skjer 25% av kroppens varmetap gjennom hodet.Ved + 5 grader celsius skjer 50% av kroppens varmetap gjennom hodetVed –10 grader celsius skjer 75% av kroppens varmetap gjennom hodet (Kilde: Vangaard 2002) Det er viktig å alltid ha med seg lue, og eventuelt neoprenehette når man padler. Til og med om sommeren kan det være lurt å ha med dette for å kunne beskytte mot avkjøling hvis uhellet er ute. Vinden i kombinasjon med våt hud er en viktig faktor når det gjelder avkjøling, og man kan lett bli avkjølt hvis man padler i vind med ubeskyttet hode. Derfor er det viktig å ha hette på jakken. En hette beskytter i tillegg halsen, der det også skjer ett stort varmetap.En annen viktig ting å huske på er beskyttelse mot sol. Hode og nakke er spesielt utsatt, og en hatt eller skyggelue hjelper bra. Husk også solkrem.

Hender

Hendene er ennå en vanskelighet, spesielt når det er kaldt i været. I det følgende beskrives noen alternativer til beskyttelse.

Padlemuffer, eller paddlemittens (eng.) er en slags overtrekksvott, som nok er det alternativet de fleste padlere bruker i Norge i dag. De består av en rommelig vott i nylon eller neoprene, som festes rundt åreskaftet med en borrelås. De sitter fast på åreskaftet, og du trer hendene inn i dem for å få tak i åren. De er ikke 100% vanntette, og skal ikke være det heller. Det kommer hele tiden litt vann inn, men hendene holder seg varme siden de er le for vinden og det produseres varme  inne i muffen. Fordelen er at man har ett meget godt grep på åren og samtidig holder hendene varme. Eneste ulempe måtte være at man ikke har noen kulde beskyttelse for fingrene, i det øyeblikk man må slippe åren, hvis man for eksempel velter og må ut av kajakken.

Neoprenehansker fungerer også fint. Fordelen med hansker fremfor padlevotter er at man kan skifte grep på åren, slippe den, og fremdeles ha varme fingre. En annen fordel er at man kan løse finmotoriske oppgaver med hanskene på, for eksempel binde knuter, fikse roret eller lignende.  Ulempen er at det er vanskelig å finne noen hansker som er gode å padle med. Grepet er ofte greit inn til gummibelegget i håndflaten er slitt vekk! En del mennesker får problemer med blodgjennomstrømning til fingrene, fordi hanskene blir for trange når man knytter hånden rundt åreskaftet. Det er stor forskjell på modellene. Prøv å  få tak i padle-utgaven som har krokede fingre (vi kan ikke nevne navn på produsent) alle med rette fingre må man benytte krefter for å krøke rundt åreskaftet noe som er svært slitsomt over lengre tid.

Fiskevotter finnes i mange varianter, dvs. slike votter, som brukes av yrkesfiskere. De er alle vanntette, og noen modeller er foret. De finnes i forskjellig lengde, og de lange er å foretrekke, slik at man ikke fyller votten med vann når man padler i bølger. Det er litt forskjell på hvor godt grep det er i håndflaten, men de fleste fungerer glimrende. Prisen er som regel lav (50-150 kr), og kvaliteten er god.

Håndleddsvarmere . Det er slik at mange padlere sliter med senebetennelse i håndleddene. Dette kommer ofte av dårlig teknikk og for stor/lang åre, eller åre med for mye vridning på årebladene. Å holde håndleddene varme er med på å holde senebetennelsen i sjakk, derfor bruker mange håndleddsvarmere av neoprene. Håndleddene er ofte utsatt under padling. De er ofte våte, og med litt vind blir avkjølingen betydelig. Det skjer en del varmetap gjennom håndleddene, og det er derfor ingen dum ide å bruke håndleddsvarmere for å forebygge senebetennelse. Håndleddsvarmere bør dekke hele håndleddet samt håndryggen, være ettersittende, men ikke for stramme. Tynn neopren er å foretrekke, for det er mer vinden enn vannet som avkjøler.

Føtter

Neoprensko. Mange padlere bruker sokker eller sko i neopren. Dette er praktisk på mange måter. Man holder føttene varme selv om skoene har blitt våte, og man kan lett vasse ut i sjøen selv når det er kaldt. Ulempen er at man blir sittende lenge med fuktige tær men er man ikke plaget av dette, så  er neoprensko ett godt valg. Det lages også støvler/fotposer  i neopren som går opp til knærne og som gjør det mulig å vasse i land på grunna.

Sandaler og ullsokker. En del padlere foretrekker å ha på seg tykke ullsokker når de padler, eventuelt med sandaler i tillegg. Sokker er varme og behagelige å ha på seg, og man får beveget tærne godt, noe som er med å holde dem varme. Mange padlere bruker ett par korte gummistøvler i tillegg for å vasse ut når de skal opp i kajakken. Gummistøvlene tas av og legges i cockpitrommet under padlingen.