1) Overflatebehandling med West System epoksy

 

West System epoksy- en optimal fuktsperre

Hovedhensikten med å behandle en flate med epoksy er å lage en slitesterk, effektiv og varig sperre mot fukt, og samtidig skape et glatt, pent og jevnt underlag for avsluttende overflatebehandling.

For å bygge opp en effektiv fuktsperre, er det nødvendig med minst 3-4 lag med WEST SYSTEM epoksy. Skal lagene pusses godt, bør du ha 5 lag.

 

 

Viktig å huske:

• Bland aldri tynnere sammen med WEST SYSTEM epoksy.
• Ikke tilsett farvepigment eller fyllstoffer i det første laget epoksy du påfører overflaten.
• Flere tynne «strøk» gir en jevn glatt overflate, mens tykke «strøk» ofte kan føre til «gardiner» og sig i overflaten.
• Det anbefales å benytte tynne utskiftbare engangsruller med skumplastbelegg        (art. nr. 800/800B) ved påføring av epoksy. Disse gir deg god kontroll med tykkelsen på epoksylaget under påføringen, noe som også reduserer sjansen for varmeutvikling. Disse rullene kan deles etter behov, slik at de passer til bruk på smale lister eller steder der det er vanskelig å komme til. De samme rullene kan benyttes til å lage fordriver.
• Avslutt all sliping, sparkling og pussing før du starter påføringen av epoksy.
• Det er svært viktig at overflaten som skal behandles med epoksy er absolutt helt ren, og at det ikke finnes olje, fett (fingeravtrykk etc), silikoner eller annen forurensning på overflaten.
• Overflaten må vaskes godt med en silikonfjerner eller en annen god avfetningsvæske.
• Det er viktig at treoverflater holder stabil temperatur under selve arbeidet med å påføre epoksyen og i perioden etter, mens epoksyen herder.

 

 

Framgangsmåte:

• Klargjør overflaten
• Lag en blanding av resin og herder (bruk doseringspumper), men ikke mer enn at du får brukt den opp før den begynner å herde. Hell blandingen over i et rullebrett.
• Utvæt rullen med epoksy. Sørg for at det er et jevnt lag med epoksy på rullen.
• Rull epoksyen jevnt ut over et område på 60-70 cm².
• Etter hvert som rullen "går tom" for epoksy, kan du øke presset mot underlaget for å spre epoksyen i et jevnt og tynt lag.
• Avslutt med lange og lette bevegelser for å hindre merker (striper) etter rullen på overflaten. Overlapp de områdene du allerede har behandlet for å «smelte» sammen overflaten med epoksy. Bruk skumfordriveren som du har laget ferdig på forhånd.
• Vær nøyaktig og tålmodig, men går det så lang tid at epoksyen begynner å herde i rullebrettet, må du sette denne blandingen vekk. Lag en ny og litt mindre blanding og fortsett der du avsluttet arbeidet.
• Dra skumfordriveren over epoksyen med jevne og lette bevegelser. Ikke bruk mer kraft enn at du glatter ut overflaten uten å fjerne epoksyen.

 

Påfør de neste lagene med epoksy som beskrevet over.

Før du påfører et nytt strøk, pass på at forrige lag er herdet såpass at det tåler vekten av det nye. For at du skal slippe å pusse mellom hvert lag, vil vi råde deg til å legge på alle strøkene på samme dag. Hvis det går mer enn 7-8 timer ved

18 °C. må man vaske og pusse før man legger et nytt strøk. I romtemperatur vil det være riktig å vente ca. 1-2 timer mellom hvert strøk.

Etter at flaten har herdet skal den vaskes med mildt salmiakkvann og mattslipes, klar til avsluttende behandling med maling eller lakk.

NB! Når du legger epoksy på trematerialer vil epoksyen trekke inn i treverket, og trefibrene kan "reise seg" etter første lag. Hvis dette skjer, la epoksyen herde over natten. Deretter vaskes og tørrpusses hele flaten. Fjern alt pussestøv før du legger på nye lag med epoksy.

 

 

2) Legging av glassfiberduk-«tørr-metoden»

 

Tilpasning av glassfiberduken

• Klargjør overflaten som beskrevet tidligere.
• Prøveplasser duken og grovskjær den, men sørg for at det blir igjen litt ekstra duk ved kantene. Beregn ca. 4-5 cm ekstra i alle retninger.  Skjær vekk alt overflødig og glatt ut rynker. Hvis overflaten er større enn dukbredden og du må overlappe, bør overlappen være på omtrent 5 cm.
• På skråe og vertikale flater kan det være nødvendig å feste duken midlertidig med tape, stifter eller kramper. Vær forsiktig når du legger glassfiberduken over flaten som skal dekkes slik at den ikke overstrekkes, krølles eller blir skitten. Dette er spesielt viktig hvis båten skal lakkeres. Husk, avslitte fibre og urenheter vil kunne synes etter lakkering.

 

Første strøk med epoksy- utvæting av glassfiberduken

• Når duken ligger på plass, kan du starte arbeidet med å utvæte den.
• Bland sammen et lite kvanta med epoksy, for eksempel 3-4 pump av resin og herder.
• På horisontale flater kan du helle ut en liten «dam» epoksy på midten, og dra denne ut med en plastsparkel og/eller pensel. På vertikale flater er du nødt til å kun bruke pensel.
• Ikke bruk rulle til «utvætningsarbeidet». En rulle kan «produsere» mye luft, og få epoksyen til å «skumme». Det kan da dannes hvite flekker på overflaten, og både epoksy og glassfiberduken blir ugjennomsiktig. Det beste og enkleste er å bruke en 50-100 mm. bred pensel (eks. art.nr. 803A). Velg en pensel med naturbust og som ikke «slipper» hår. Eventuelle hår fra penselen i overflaten må fjernes straks.
• Tilfør små mengder med epoksy. Dra/pensle fra midten og ut mot dukkantene. Glatt ut rynker og skrukker, og pass på at duken ligger støtt og i riktig posisjon.
• Etter påføringen av epoksy, bruk fordriveren slik den er vist i figuren under.
• Bruk plastsparkel/pensel til å dra epoksyen jevnt utover duken, mot de «tørre» områdene av duken. Når duken er tilstrekkelig utvætet, vil du se at den blir gjennomsiktig, altså en indikasjon på at duken foreløpig har absorbert tilstrekkelig mengde med epoksy. Det viktigste er at du i første omgang skal fylle opp halvparten av vevemønsteret i stoffet.
• Dersom du legger duk på et porøst underlag (og du ikke har grunnet med West System epoksy på forhånd), må du sørge for at du påfører nok epoksy til at både duken og underlaget blir mettet. Ser du lyse, ugjennomsiktige områder, er dette et tegn på at duk/underlag ikke er tilstrekkelig mettet med epoksy.
• Ikke «dra» eller «jobb» unødvendig mye med epoksyen. Jo mer du «jobber» med den, desto mer luft tilføres. Dette kan resultere i små luftbobler i overflaten. Etter at du har påført epoksyen, og denne har trukket godt inn i duken, skal du bruke fordriveren.
• Nå er det på tide å ta en nøye kikk på det arbeidet du hittil har gjort. Mesteparten vil være skinnende og gjennomsiktig, mens enkelte punkter kanskje virker matte og melkeaktige («tørre» flekker). Det siste kan komme av at epoksyen har trengt inn i treverket (særlig på porøst underlag) eller at glassfiberduken har «løftet» seg litt fra underlaget. Hvis dette har skjedd, legg litt mer epoksy på disse områdene, og dytt med kosten til glassfiberduken kommer i kontakt med underlaget.
• Hvis duken skal tilpasses et hjørne eller en kant, kan du bare lage et lite snitt i den med saks eller en skarp kniv.
• Når de matte flekkene har sugd opp nok epoksy, kan du dra forsiktig over med plastsparkelen for å fjerne overskuddsmasse. Dette må gjøres før epoksyen begynner å herde. Dra sparkelen over med jevne og rolige bevegelser. Poenget er å fjerne overflødig masse, slik at duken ikke «flyter» på underlaget og det dermed dannes luftblærer. Forsøk å dra overskuddet med epoksy mot de matte flekkene eller til et ubehandlet område. Det som er til overs fjernes helt og kastes. «Blanke» områder tyder på at det er for mye epoksy. Det ideelle er når du tydelig ser vevningen (tekstturen) i duken.
• Kikk nøye på overflaten fra forskjellige vinkler. Se etter drypping eller sig. Epoksyen begynner nå å bli ganske klebrig, så dra hurtig over med penselen hvis du finner uregelmessigheter i overflaten. Ikke la deg friste til å «tukle» for mye med halvherdet epoksy, overlat resten til pussepapiret.

Hvis du har lagt duk med overlapp, er det nå på tide å tilpasse og trimme overlappingen før epoksyen har herdet for mye. En skarp Stanley kniv eller lignende er fin å bruke til dette formålet.

 

Andre strøk med epoksy

• Husk, du skal ideelt sett «fylle opp» hele vevingen (tekstturen) i duken med epoksy i en «operasjon». Dette betyr at du bør legge alle strøkene med epoksy suksessivt, og før epoksyen fra det foregående strøk er gjennomherdet.
• Andre strøk epoksy kan legges på straks det første strøket har herdet så mye at det ikke blir "forstyrret", altså tåler vekten av det nye laget med epoksy.
• Det nye strøket skal kunne få en kjemisk binding til det forrige, og det vil bare skje hvis du legger på det nye strøket innen 1 – 6 timer (avhengig av temperaturen ) etter at du la det første strøket. Hvis det går lengere tid, må du vaske, pusse og bearbeide flaten på ny for å skape grunnlag for en god mekanisk binding til neste strøk.
• Herfra og til du «er i «mål» veksler du hele tiden mellom påføring av epoksy, kontroll og etterfylling. Studer resultatet fra alle vinkler.

 

Andre og tredje strøk med epoksy- fyller tekstturen i glassfiberduken

• Det går adskillig mindre epoksy med til andre og tredje strøk, og jobben går raskere. Litt avhengig av hva slags duk man benytter, skal andre og tredje strøk med epoksy fylle opp hele tekstturen i glassfiberduken.
• Når alt går bra, vil ofte "lettvinthetstanken" dukke opp: Hvorfor ikke legge på så mye epoksy at det tilsvarer to strøk i ett? Teoretisk høres det bra og fristende ut, men ikke gjør det!
• Flere tynne strøk gir en jevnere og glattere overflate. Et tykt lag epoksy utvikler mer varme under herdingen enn et tynt. Dette gjør epoksyen mer tynnflytende og rennende, og resultatet kan bli mer drypping og sig med en ujevn flate som resultat. Dette betyr mer pussing senere. Det tar adskillig mindre tid å pusse ned to tynne lag enn ett tykt.

 

 

Tredje og fjerde strøk med epoksy – beskytter glassfiberduken

• Det viktigste formålet med tredje og fjerde strøk, er å bygge opp et tilstrekkelig tykt sjikt med epoksy slik at man får en effektiv sperre mot fukt. Samtidig gir epoksyen et glatt og jevnt underlag for avsluttende overflatebehandling.
• Etter det tredje strøket med epoksy kan normalt flaten pusses glatt og jevn uten at vevingen i glassfiberduken tar skade.
• De siste strøkene er enkle og lette å legge på – bare stryk epoksyen utover. Hvis teksturen i duken er fylt opp med epoksy, kan du nå bruke en rulle til å legge de resterende lagene med epoksy. Det aller viktigste er å ikke legge for tykt på, og at du stadig holder øye med drypp og sig. Bruk fordriveren.

 

 

Bruk en tynn skumrulle (art.nr. 800B) og legg jevne strøk med epoksy.

Stryk lett over epoksyen med en skumfordriver (som du har laget av en skumrull, art.nr. 800B) for å fjerne luftbobler og merker etter rullen.

 

 

Hvor mange strøk epoksy skal man legge?

Antall strøk er avhengig av hvor glatt overflaten er og hvor mye pussing som er nødvendig. Målet må være å ende opp med minst tre strøk etter at overflaten er pusset perfekt glatt med sandpapir nr 240. Vanligvis er det tilstrekkelig med totalt fem-seks strøk hvis du ikke har pusset for mye mellom sjiktene.

 

Fjerning av glassfiberduk i ytterkantene

Etter at man har påført tilstrekkelig mange nok lag med epoksy, er det på tide å ta en kikk på overskuddet av glassfiberduk i ytterkantene av flaten.

• Ikke skjær av eller kutt i glassfiberduken før epoksyen er blitt litt stiv (ikke hard). Dra en skarp kniv langs kanten og fjern overskuddet.
• Når du senere skal etterbehandle båten, må du i starten være litt forsiktig med hendene. Før epoksyen er slipt og pusset, kan nemlig kantene på glassfiberduken være skarpe.

 

 

3) Lakkering med to-komponent polyuretanelakk

Selv om epoksy er svært slitesterk, og så godt som ugjennomtrengelig for vann, må alle epoksybelagte overflater beskyttes mot sollys/ultrafiolett stråling.

Vi anbefaler at det legges på minst tre toppstrøk (helst flere) med to-komponent polyuretanelakk, enten klar/blank eller med farge.

 

 

EPIFANES to-komponent polyuretane lakk

Ved å bruke EPIFANES to-komponent polyuretane lakk vil du få en perfekt overflate. Denne lakken gir en svært pen «finish» og en maksimal slitestyrke.

EPIFANES to-komponent polyuretane lakk inneholder et godt U.V. filter, og lakken binder godt til underlaget. Konsistensen gjør at den er lett å påføre underlaget med både pensel, rulle eller sprøyte.

 

Slik går du fram:

 

Klargjøring av overflaten

Sluttresultatet for ethvert maling/lakkeringsarbeide er helt avhengig av beskaffenheten på underlaget og forholdene arbeidet foregår under. Flaten må derfor være pusset, rengjort og helt tørr før du begynner påføringen av lakk eller maling.

• Siste lag med epoksy skal være helt gjennomherdet. Vi anbefaler at man minst venter en uke etter at siste lag med epoksy er påført før man begynner påføringen av lakk eller maling. Har man tid og tålmodighet, anbefaler vi allikevel at epoksyen får herde i 14 dager.
• Vask overflaten med mildt salmiakkvann, skrubb, vaskefille eller «3M Scotch Brite». Skyll med rent vann. La flaten bli helt tørr.
• Puss flaten helt glatt. Mengde pussearbeid er avhengig av hvor glatt flaten ble etter siste epoksylag, og om den skal males eller lakkes. Har flaten mye "sig" og ujevnheter, kan du fjerne det verste med sandpapir nr 80. Avslutt med sandpapir nr. 120-280. Puss flaten til denne synes glatt og jevn og til du er absolutt fornøyd. Husk, man skal ikke bruke for fint sandpapir, da dette reduserer lakkens evne til å feste/binde seg til epoksyflaten.
• Vask deretter med vann, og tørk med rene papirhåndklær eller filler. Enkelte foretrekker våtsliping for å unngå pussestøv.

I enkelte tilfeller kan det være en fordel at du prøvelakkerer/maler et panel for å kontrollere at grunnarbeidet er godt nok.

 

 

Generelle råd:

 

Pussing mellom lakk/maling-strøkene

For å få godt feste for neste strøk, og for at overflaten skal bli helt glatt og jevn, er det viktig at du pusser mellom hvert strøk (hvis ikke annet er anbefalt).

Puss mellom lakkstrøkene med fint vannslipepapir, og helst med håndkraft slik at det ikke oppstår riper og skraper i overflaten. Unngå maskinpussing med grovt papir da dette både gir striper og for mye nedsliping av maling/lakkflaten. Ved bruk av pussemaskin kan du ødelegge den lagvise oppbyggingen og dermed styrken på overflaten. Bruk alltid støvmaske når du tørrpusser.

 

Personlig sikkerhet

Sørg for at maling og lakk får tørke i godt ventilerte omgivelser, og følg alle sikkerhetsforskrifter. Unngå søl på hud eller i øynene. Hvis du arbeider i dårlig ventilerte omgivelser, skal du alltid bruke maske.

 

Velg riktig påføringsutstyr

Lakken/malingen kan påføres med pensel, rulle og sprøyte.

Hvis du benytter pensel eller rulle, anbefaler vi at du i tillegg alltid bruker en skumfordriver (art.nr. 41- 44).

 

Pensel

En langhåret, myk og fyldig pensel med naturbust vil alltid være et perfekt redskap til de fleste lakke-arbeider. Pensler med såkalt «Badger-kvalitet»

(art.nr. 12-16)  er de beste, men billigere pensler kan også gjøre en god jobb. Uansett, hold deg unna pensler som er laget i nylon eller annet kunstmateriale. Disse penslene har lavt lakkopptak, vil ofte legge igjen striper på overflaten, og skape en uregelmessig overflate.

Bruk kun helt rene pensler, særlig til toppstrøkene. Er du i tvil om penselen er fri for støv eller størknete lakkpartikler, ikke bruk den. Vær nøye med renhold av penslene etter hver gangs bruk.

 

Ruller

Ruller fåes i mange forskjellige varianter, men skal du lakkere/male med

to-komponente produkter, er det viktig at rullen tåler løsemidlene i lakken.

Til påføring av to-komponent polyuretane lakk anbefaler vi rulle nr. 800C (skumrulle, består av gjennomgående skum, og er avrundet i enden) eller nr. 50 (Deluxe Mohair).

Hvis man legger et passe press på rullen under påføring, vil denne etterlate seg en jevn, pen og «flytende» overflate.

Faren ved å benytte rull ved påføring av lakk og maling er at man lett kan legge et for tynt lag. Da kan man risikere at overflaten ikke blir tilstrekkelig glatt og glansfull, men derimot matt og «flat».

Kunsten er altså å legge et passe tykt lag, ikke for mye slik at det blir sig og «gardiner», men tykt nok til at du får fram høyglanseffekten i lakken.

 

Skumfordriver

Ved påføring av lakk eller maling med rull eller pensel vil man alltid risikere å få noen luftbobler og «uregelmessigheter» i overflaten. Derfor skal man alltid benytte en skumfordriver (art.nr. 41-44) for å fjerne luft og overskytende lakk på overflaten.

Tidligere benyttet fagfolk dyre pensler til dette arbeidet. Disse penslene var flate, brede og laget i naturbust av for eksempel grevling eller beverhår. Penslene ble omstendig rengjort, og tatt godt vare på etter bruk.

Heldigvis for forbrukeren, er det i dag mulig å benytte billige «engangs» skumfordrivere som «utfører» jobben vel så bra og som gjør tidkrevende rense og vaskeprosesser av pensler unødvendig.

Sannheten er at disse enkle skumfordriverene har «revolusjonert» all lakk- og malearbeid. En skumfordriver vil, under forutsetning av at man bruker den riktig, etterlate seg en perfekt glatt og blank overflate.

 

Arbeidsmiljø

Utfør maling og lakkering i et tørt, trekk- og støvfritt miljø. Ikke mal i direkte sollys og unngå høy luftfuktighet. Fuktighet kan gjøre nymalte flater matte, og vær spesielt oppmerksom hvis du benytter to-komponent maling.

 

Temperatur og relativ luftfuktighet

Ved påføring av en-komponente produkter, må temperaturen ikke være under 5ºC og relativ luftfuktighet ikke overstige 85%. Ved bruk av to-komponente produkter, skal temperaturen ikke være under 10-12ºC og relativ luftfuktighet ikke overstige 70%. Høyere verdier enn de nevnte, vil virke negativt, dvs. forringe kvaliteten på både tørke- og herdeprosessen. Vær oppmerksom på temperaturfall og kondens. Pass på at overflaten er helt tørr før du begynner å male. Maler du i litt kjølig vær og må strekke armene over hodet, skal du også være oppmerksom på at du puster varm luft mot den kalde overflaten.

 

Malingtykkelse/fortynning

Ikke påfør malingen/lakken i tykke lag. Det kan resultere i sig og ujevn tørking. Mal heller to tynne lag enn ett tykt. Fordel malingen jevnt utover, og ikke tynn lakk/malingen mer enn nødvendig. Tykke lag siger lettere, og for tynne lag dekker for dårlig. Et for tynt lag maling gir også dårligere beskyttelse, og glansen forsvinner raskere. Likevel, for lite tynning gjør malingen mindre smidig og vanskeligere å stryke jevnt ut. Les på boksen, og bruk den anbefalte fortynningen.

Graden av fortynning er avhengig av to ting:

1. Temperaturen på malingen
2. Lufttemperaturen.

Unngå også å sette til andre stoffer fordi disse kan forstyrre balansen i malingen/lakken og dermed skape negative «overraskelser».

 

Bruk fersk lakk/maling

Selv om større kvanta er noe billigere i innkjøp, bør du unngå å kjøpe større mengder med lakk og maling enn du vil bruke opp innen rimelig tid. Hvis du har åpnet en boks er sjansene store for at lakken/malingen vil tykne noe over tid. Herderen i en to-komponent lakk/maling vil også tykne hvis den blir lagret for lenge, og anbefales da ikke å brukes. Hvis man ønsker å sikre at eldre  lakk/maling er helt fri for «klumper og uregelmessigheter» kan denne filtreres med rimelige og enkle spesialfiltre som leveres av West System Norge AS.

 

Rør ut malingen

Før du begynner, bør du sørge for at malingen er blandet godt og har en jevn, glatt konsistens. Når du åpner malingbokser, har du sikkert sett at det ofte ligger pigmentansamlinger i kanten, under lokket og i bunnen av boksen. Dette skal blandes godt med resten av malingen, men ikke rør så kraftig at det kommer for mye luft i malingen.

 

Slik bruker du EPIFANES to-komponent polyuretanelakk

Blandeforholdet til denne lakken er to vektdeler av basen (komponent A) og en vektdel av herder (komponent B). Brukstiden etter blanding er tre til fire timer ved 20°C. Ved påføring bør temperaturen ligge mellom 15 og 27°C.

Ved 18°C. kan nytt strøk påføres etter 24 timer. Sliping mellom strøkene er ikke nødvendig dersom intervallet for påføring ikke overstiger 48 timer.        

                                                                                           

Slik gjør du:                                                                                                                       

• Bland de to komponentene nøye sammen, men rør forsiktig slik at du ikke «pisker» luft inn i lakken. Hvis du skal tilsette tynner i lakken, ikke gjør dette før de to lakk/malingkomponentene er godt blandet.  La blandingen stå i 20-30 minutter før den brukes.
• Bland 0-5 % tynner i lakken. Å blande tynner i maling eller lakk som i utgangspunktet er så tynn virker kanskje merkelig. Dette gjør man for at lakken skal inneholde mer væske som kan fordampe under herding. Ved tilsetning av tynner vil herdetiden øke, man får lengere brukstid og lakken vil rekke å flyte bedre ut før den herder. Tilsetting av tynner er særlig viktig hvis man lakker/maler i høye temperaturer eller det er mye vind. Ved lakking i høye temperaturer (eks. i direkte sollys), kan løsemidlene i lakken fordampe fort og før lakken har fått «satt seg». Da kan det oppstå luftbobler (hulrom/kratere) på overflaten. En slik overflate vil ikke bli pen å se på, men verre, den vil heller ikke være ordentlig vanntett.
• Velg det best egnete påføringsredskapet. Hvis du velger en rulle, fordeler du lakk/maling på denne ved å rulle den noen ganger fram og tilbake i rullebrettet. Når skumrullen er helt ny og «fersk», er faren for at rullen kan etterlate seg luftbobler på overflaten stor. Dette er et problem som er vanskelig å unngå, men for å forminske problemet kan man gjøre følgende: Væt ut rullen godt med lakk/maling i rullebrettet. Heng deretter opp rullen på et egnet sted og la den «hvile» 10-15 minutter. Påfør så fersk lakk/maling på rullen, og rull dette ut på den aktuelle flaten.
• Rull/stryk på lakken på et felt på ca. 50 x 50 cm. Fordel lakken så jevnt du kan utover, uten å lage «dammer» eller «kanter». Disse kan lett oppstå hvis man trykker rullen for hardt ned mot underlaget. Tykkelsen av det påførte lakklaget skal være likt over hele flaten.
• Nå tar du skumfordriveren og drar denne lett over den nylakkerte flaten med lange bevegelser. Poenget er at fordriveren skal punktere eventuelle luftbobler, suge opp overskytende lakk og forhindre sig og fordele lakken fint utover. Plasser fordriveren ned på et felt som ikke er påført lakk, og stryk denne i retning av området som er påført lakk. På denne måten lager ikke fordriveren avtrykk i lakken. Prøv deg fram, og finn akkurat riktig trykk på fordriveren slik at denne ikke etterlater striper og «rugler». Ideelt sett skal fordriveren være så tørr som mulig. Fordriveren tåler ikke for mye av løsemidlene som man finner i to-komponente lakker/malinger. Blir den for «våt», kan den bli «slapp» og miste sin effekt (dette er ikke noe problem ved en-komponente lakker/malinger). Fordriveren bør i såfall skiftes ut.
• Fortsett som beskrevet over til hele flaten er dekket med lakk/maling.

 

Hvor mange strøk skal man legge?

Hvis du skal påføre klar to-komponent polyuretane lakk på en epoksybelagt flate, bør du minst legge 3 strøk, men jo flere du legger, jo bedre er det.

Hvis du legger maling, vil ofte 2-3 strøk være tilstrekkelig.

 

Vedlikehold av et eksisterende to-komponent lakk/maling-system

Hvis tidligere lakk er intakt men har mistet noe av glansen, kan det være nok å legge på et eller flere nye strøk med EPIFANES to-komponent polyuretanelakk lakk.

EPIFANES to-komponent polyuretanlakk kan legges som topplag på nesten hvilket som helst tidligere to-komponent lakk- eller epoksysystem. Den eneste forutsetningen er at flaten først rengjøres, pusses og avfettes. Er en tidligere lakkert flate i dårlig forfatning, må den skrapes/pusses helt ned, og deretter bli rengjort og avfettet før det legges på et nytt strøk lakk/maling.

 

Hvis ønskelig, kan du i stedet for de to siste strøkene EPIFANES to-komponent polyuretanlakk, bruke to eller flere lag med en-komponent EPIFANES klar blanklakk eller EPIFANES en-komponent maling.

For at du skal oppnå maksimal bindeevne mellom de to lakktypene, skal siste lag med polyuretanelakk tørrpusses med sandpapir nr 220-240.

La det gå 24 timer mellom hvert lag en-komponent klar lakk (maling), og puss mellom hvert lag med papir nr. 240-320 (våt el. tørrpussing) eller finere. En-komponent lakk er å foretrekke hvis du ønsker et mer elastisk topplag.